For å sikre best mulig dokumentasjon av de STN-oksene som brukes i avl, har avlslaget innført nye krav til stambokføring av gardsokser.  De nye kravene innebærer at kravet til raserenhet blir skjerpet, samt at det heretter blir et krav at mor til oksen skal være ei kontrollert mjølkeku.  I STN-rasen blir det brukt en del gardsokser.  Å bruke fler hanndyr enn bare seminoksene er en viktig strategi for å sikre en bred avlsbase og for å unngå innavl.  det er imidlerti ...

Vi har fått nye nettsider. Det har skjedd en del forenklinger, ellers så er det meste nokså likt det gamle. I bunnen ligger det imidlertid en ny programvareplattform med en del nye muligheter. Nye programmer må alltid læres, det vil derfor ta litt tid før vi kommer i skikkelig i gjenge. Gjennom nettsidene håper vi å formidle STN-aktuelt stoff for både produsenter og andre STN-interesserte. Vi har fått forespørsler om å legge ut flere bilder. Vi lover å etterkomme dette ønsket. I ...

Etter å ha blitt slått av 502 Amanda hos Torhild og Ole Olsen i Brumunddal de to foregående år, så er 1 Åsa hos Elisabeth og Erik L Moen fra Surnadal på Nord-Møre tilbake på toppen som landets høgstytende STN-ku. I 2009 mjølka 1 Åsa: 7657 kilo mjølk med 4 % fett og 3,4 % protein

Avlslaget har fått gjennomført en større undersøkelse av frekvensen av ulike kasein-(oste-protein) varianter i STN. Totalt ble det undersøkt prøver fra 171 kyr og kviger.

Det er Nina Hovden Sæther som har skrevet en doktoravhandling om bevaring av gamle husdyrraser for bærekraftig bruk. I studien har hun sammenlikna rasene STN og NRF på flere punkter. Til daglig arbeider Sæther ved Norsk Genressurssenter.

Det er Odd Vangen husdyrprofessor ved UMB på Ås og entusiast for norske husdyrraser som sier dette.  Ved siden av sin forskning på avl har Vangen vært en pådriver i å utnytte potensialet som ligger i gamle husdyrraser. Foruten melkeproduksjon kan en av mange tilleggsmuligheter være å bruke Røroskua som trekkdyr igjen.